Ukens parsha er וַיֵּשֶׁב (va’yeshev) av לָשֶׁבֶת, altså å sette seg til, stille seg i bero, bosette seg. Det danner utgangspunktet i narrativen om Jacobs sønner. Dette er en dypt splittet søskenflokk, og mye av årsaken til det er å finne i forholdet mellom Jakob og Laban, og så Leah og Rakel. Ruben er eldstemann, men Jakob favoriserer Josef. Det er rikelig med berettigede bebreidelser å fordele i denne historien, men som R Jonathan Sacks (z»l) påpeker, skjer det også uventede, heltemodige ting fra uventet hold. 

Det står i parshah’en at brødrene hatet Josef, men at eldestemann Ruben hindret dem fra å drepe lillebroren, slik at de i stedet fikk solgt ham inn i slaveri, hvor han til slutt havnet i Egypt. Vi får senere vite at Josef tilgir sine brødre og forsoner seg med dem, og alt dette er helt avgjørende for utfarten fra Egypt. 

I mellomtiden og i denne parsha får vi høre om Tamars innsats for å sikre at Yehuda (Jakobs fjerde sønn med Leah) får etterkommere: hun er først gift med Er, som er så ond at han dør; så vies hun til Onan gjennom levirat ekteskap, som svikter henne og dør også. Når Yehuda nekter å vie henne til den tredje sønnen Shelah, lurer Tamar Yehudah til å gjøre henne gravid. Yehuda erkjenner sin førsømmelse og sin skyld, slik at Tamar får tvillingene Peretz (brudd, åpning) og Zerach (stigende lys, forøvrig mitt hebraiske navn) med sin svigerfar. Peretz er forfar til kong David, og vi kalles «jøder» på grunn av Tamars kreative tilnærming som Yehuda vedkjente seg, dog etter å ha først med påfallende hykleri villet dømme henne til døden. 

Denne parashah forteller altså om en kombinasjon av syndefulle, kreative og prisverdige handlinger som samlet ga opphavet til det jødiske folket. Noe som i mine øyne gir det hele historisk troverdighet, men også mye å slite med. Hva slags veiledning for våre egne liv er å finne i disse fortellingene? Kan vi leve med at veien til Sinai ble styrt av tilfeldigheter, at onde gjerninger måtte til? 

Journalisten Liel Leibowitz (kjent fra podcasten Unorthodox) har nylig utgitt boken»How the Talmud Can Change Your Life» hvor han innleder med historien om rabbineren Eleazar ben Durdia, som levde et ytterst syndefullt liv men som – i følge rabbineren Yehuda HaNasi sikret sin plass i Olam haBa i sitt livs siste øyeblikk.  Yehuda redder også fremtiden med et øyeblikks rettskaffenhet når han innrømmer at det er Tamar og ikke han som har rett. Likeledes er det helt avgjørende at Ruben i siste øyeblikk redder sin brors blod.

Ingen av disse – Ruben, Tamar, Yehuda og Eleazar – kunnen forstå konsekvensene av deres gode handlinger – etter alt å dømme var de motiverte av plutselig innsikt i hva som var det rette akkurat da – å ikke la hat føre til mord, å videreføre slekten til enhver pris, å ta ansvar for egne handlinger og å gjøre bot. Dette viser, synes jeg, at vi skal forsøke å lytte til impulsen for godhet og la den styre oss til uventede og uvante ting; og at vi aldri vet hva slags godt kan komme av det. Livet er kaotisk og verden er usikker, men det kan vel være noe å holde fast på? Etter et brudd kan det komme stigende lys.