Ukens dvar tora

UKENS DVAR TORA - Haje Sarah

av Dina Midttun

Sarah dør og Abraham kjøper Machpela-hulen i Hebron for å gravlegge henne.  Abraham tilkaller sin tjener Eliezer og ber ham dra til Abrahams fødested for å  finne en kone til sønnen Isak. Han får tjeneren til å sverge at han ikke skal ta Isak med ut av Kanaan hvis den utvalgte kvinnen nekter å komme hjem med ham.

 

Tjeneren drar til byen Aram-Naharaim og slår seg ned ved brønnen. Han ber G-d om å gi ham et tegn når den riktige konen for Isak dukker opp: hun skal by ham og hans kameler vann.

 Rebekka kommer til brønnen og gir Abrahams tjener vann å drikke, deretter gir hun kamelene vann til de ikke er tørste mer. Han gir henne smykker og inviteres hjem til hennes bror Laban der han forklarer oppdraget sitt, og Rebekka aksepterer frieriet. Hun reiser med tilbake til Kanaan, der Isak gifter seg med henne.

 

Abraham tar en ny kone Keturah og får flere sønner med henne, men lar Isak arve alt. Abraham dør 175 år gammel og tilfreds. Han gravlegges også i Machpela-hulen. Avsnittet slutter med Ismaels slektshistorie.

Navnet på ukens avsnitt “Chaje Sarah” betyr Sarahs liv. Hvis du tror at vi derfor skal få høre mye om livet til vår første matriark Sarah Imenu blir du nok overrasket.  Parashaen begynner nemlig med hennes død, og denne preger både begynnelsen og slutten av parashaen:

“Sarah levde hundre år og tyve år og syv år, så mange år levde Sarah. Sarah døde i Kirjat Arba, det vi si Hebron i Kanaans land, og Abraham kom for å sørge over Sarah og gråte over henne.” (Bereshit 23:1-2)

“Isak brakte henne til sin mor Sarahs telt og han giftet seg med Rebekka så hun ble hans hustru og han elsket henne. Da fant Isak trøst etter sin mors død.”  (Bereshit 24:67)

 Hva vet vi egentlig om Sarahs liv? For å svare på dette må vi se oss tilbake til avsnittene vi har lest i de foregående uker.  Når vi leser om disse begivenhetene kan vi få vi inntrykk av et liv fylt av dramatikk, prøvelser, smerte og sorg:

 

Hun må reise fra landet hun kjenner, så følger hungersnød og barnløshet. Hun må to ganger late som om hun er Abrahams søster i stedet for hans kone(overfor Farao og  Avimelech), og må tåle at hennes mann tar en ny kone Hagar for å gi ham en sønn. Den eneste lykken synes å være når hun selv endelig får et barn, sønnen Isak, men han plages av sin eldre halvbror og det oppstår en familiekonflikt. Hennes elskede sønn blir nesten tatt ifra henne når Abraham settes på prøve, og skal til å ofre Isak på Moriah fjellet.

 

Enhver kunne bli nedbrutt og miste håpet av et slikt livsløp, men det er ikke bildet av en slik kvinne vi sitter igjen med når vi studerer Sarahs liv nærmere:

Det krever mye mot og stor evne til å elske for å forlate alt man kjenner på reise til et nytt land. Det krever lojalitet og tillit å spille med når Abraham ber henne utgi seg for å være en annen enn den hun er og stole på at det er til det beste for dem alle. Det krever fremsynhet og ydmykhet å ikke bare tåle at Abraham fårnbarn med en annen kvinne, men faktisk å være den som igangsetter det hele for å sikre etterkommerne.

 

Disse egenskapene, hennes jernvilje og tro på at alt ville bli til det beste for å oppfylle pakten med G-d, fører henne og familien videre til de blir Am Israel, det jødiske folket. Det er derfor ikke overraskende at det kreves lignende egenskaper av den som skal bli vår neste matriark: Rebekka. Hun er åpen og direkte som snakker til en fremmed mann ved brønnen. Hun er generøs både mot mennesker og dyr. Hun tar selv en aktiv beslutning om å følge med tilbake til Kanaan for å gifte seg med Isak ved tydelig å si “det vil jeg” (24:58), og hun viser med dette sin tro på fremtiden og pakten med G-d.

 

Motgang, tap, sorg og smerte følger oss alle i større eller mindre grad gjennom livet. Vi kan velge å se oss selv som passive ofre og gi etter for motgangen. Vi kan og velge å finne kjærlighet, tillit, ydmykhet og generøsitet i oss selv for å gå videre med fremtidshåp, kanskje med noen arr, men ikke helt stivnet. Det kan synes uoppnåelig for oss hvis vi tenker at dette er noe vi må finne i oss selv alene og for oss selv alene.

 Lærdommen fra Sarah og Rebekka er nettopp at det er i fellesskapet, i det å gi og å bygge noe for fremtiden at vi finner styrke og kjærlighet til å møte motgangen. I dette ligger og vissheten om at selv når vi en gang er borte, føres det vi har gitt videre gjennom felleskapet. Derfor kan et kapittel i Torah som handler om hendelsene etter at Sarah er død faktisk handle om hennes liv.

Shabbat Shalom.