Norge åpnet portene for jødene først i 1851

Norge åpnet portene for jødene først i 1851

«Henrik Wergeland, den utrettelige kamper for menneskets og borgernes frihet og ret. Taknemmelige jøder udenfor Norriges grændser reiste ham dette minde» står det på monumentet som svenske og danske jøder fikk reist på dikterenss gravsted på Vår Frelsers gravlund i 1849.

1000Olav den Hellige forbød alle som ikke var kristne å oppholde seg i Norge.
1687Da Norge var forent med Danmark, gjaldt Kong Christian V's lov om Norge av 1687 som bekreftet forbudet mot jøders adgang til Norge. Bortsett for dem med «særdeles leidebrev». (Det forekom fengsling og deportasjon av portugiserjøder, som kom til landet på 1700- og 1800- tallet.) Loven fastsatte en bot på tusen riksdaler for overtredelse av forbudet, og belønning for den som anga en jøde.
1830ble holdningen noe liberalisert: Til eksempel fikk Solomon Heine (Heinrich Heines onkel) utstedt et brev om fritt leide til Norge, for å garantere et lån til den norske stat fra Hambros bank i København.
1844bekreftet det norske justisdepartement fri innreise for portugiserjøder.
1814da Norge fikk sin egen konstitusjon, inneholdt grunnloven, til tross for at den ellers var meget liberal, 5 2, som fastslo at den offisielle statsreligionen er luthersk protestantisk og som bekreftet og innskjerpet at jøder og - jesuitter - var nektet adgang til riket.
 

Henrik Wergeland
Opphevelsen av grunnlovens 5 2 mot jøder, var til stor del et resultat av dikteren og humanisten Henrik Wergelands utrettelige innsats:

1839sendte Henrik Wergeland forslag til Stortinget om opphevelse av forbudet mot jøder i 5 2. Denne utredet han i en essay 1841, «Indlæg i jødesaken», i artikler i pressen og i opplysningshefter samt i sin diktning «jøden og jødinden»).
1845døde Wergeland. Først i 1851 ble det nødvendige 2/3 flertall oppnådd i Stortinget:
1851Jødene fikk adgang til Norge og fulle borgerrettigheter, likestilt med kristne dissentere.



«Henrik Wergeland, den utrettelige kamper for menneskets og borgernes frihet og ret»
«taknemmelige jøder udenfor Norriges grændser reiste ham dette minde»
står det på monumentet som svenske og danske jøder fikk reist på hans gravsted på Vår Frelsers gravlund i 1849.
Tre av de svenske jødene, som hadde stått bak innsamlingen til dette monument, deltok i minnesmerkets avdukingsseremoni. Den norske regjering hadde innvilget leidebrev for at de skulle komme til seremonien. Norske jøders takknemlighet har i snart 80 år blitt markert av at jødisk Ungdomsforening nedlegger krans på Henrik Wergelands grav hver 17. mai og holder tale til minne om ham og hans idealer.