1940-1945: Krigen

1940-1945: Krigen

Det mørkeste kapittel i de norske jøders historie var under den annen verdenskrig. Sammenliknet med den dramatiske og forferdelige tilintetgjørelsen av 6 millioner jøder, utført av det nazistiske regimet i Tyskland, er de norske jøders tragedie av lite format. Men til gjengjeld var utryddelsen av de norske jøder katastrofal.

Jødene var den største enkeltgruppe av sivile i vårt land som ble drept under krigen. 795 jøder (760 norske jøder) ble deportert. Bak disse tall er det skremmende minner om menneskelig råskap og intoleranse. Hver fjerde fange som ble sendt fra Norge til Tyskland var jødisk. Nesten halvparten av jødene, menn og kvinner, barn og voksne, ble deportert og drept i de tyske konsentrasjonsleirene. Den andre halvpart klarte å komme seg over til Sverige før nazistenes «endelige løsning» av «det jødiske problemet» ble løst høsten og vinteren 1942.

9. april -40invaderte de tyske troppene Norge. De tyske okkupasjonsmyndighetene bygget systematisk ut sine angrep på norske jøder. Aviser og media var fulle av antisemittisk propaganda og karikaturer av jøder. Utdrag av falsumet «Zions vises protokoller» ble flittig brukt.
5. mai -40jødenes radioer ble beslaglagt.
6.juni -41jødiske menn i Nord-Norge og statsløse jøder ble arrestert.
2.okt. -41Registrering av jødisk eiendom.
Okt. -41Jøder i Trondheim arrestert og sendt til Falstad interneringsleir. Jødiske eiendommer og firmaer beslaglagt. Familiene kastet ut av sine leiligheter.
jan. -42Jødenes legitimasjonskort skulle merkes med «J».
Febr. -42Grunnlovsbestemmelsen fra 1814: «jøder er udelukkede fra Adgang til Riget» ble gjeninnført.
Mars -42Fire jøder i Trondheim skutt etter tysk politidom for å ha lyttet til og spredt nyheter fra London.
Spørreskjema for jøder i Norge med alle persondata.
Aug. -42En gruppe på 11 arrestert i Oslo, deriblant vår rabbiner. De ble sendt til Grini og senere deportert til Tyskland.
Okt. -42Unntakstilstand i Trondheim og deler av Trøndelag 7. okt., rammet hardt. Jødiske menn over 15 år ble arrestert etter Reichkommisar Terbovens ordre og sendt til Falstad. Her fikk de meget hardhendt behandling.
Okt. -42Den 24. okt. kom forordningen om beslaglegging av alle jødiske eiendommer.
Okt. -42Iltelegram til statspolitisjefen 25. okt.: Alle mannlige personer over 15 år hvis legitimasjon er stemplet med «J», skal arresteres.
Okt. -42Den 26. oktober kom kunngjøringen om inndragelse av jødiske formuer.

Brutalt og overraskende startet en landsomfattende pågripelse, arrestasjon og transport av jødene. I tussmørket om morgenen den 26. oktober deltok folk fra det norske kriminalpoliti, statspolitiet og 20 mann fra det germanske SS Norge i aksjonen. Det var i alt 126 mann fordelt på hele landet. De fleste i Oslo, noe som vanskeliggjorde mulighetene for å flykte. Den 29. oktober ble alle fangene overført til Berg leir utenfor Tønsberg. De måtte avlevere alt de hadde med seg. Fangene ble fordelt på iskalde brakker, uten køyer, stoler, bord eller vann. Vinduene var spikret igjen og forsynt med piggtrådgitter. Velkomsttalen besto av skrik og trusler!
Nov. -42Den 17. november kom Lov om meldeplikt for jøder og «bastarder». «Bastarder» var de som hadde jødiske besteforeldre.
Nov. -42Den 25.novemberkomfølgendeinstruksfraStatspolitiet:«alle kvinnelige jøder samt deres barn skal anholdes».
Nov. -42Den 26. november ble samtlige jøder, bortsett fra de som var «arisk gift», transportert til Utstikker 1 i Oslo. Under rop og skrik ble jødene jaget ombord i fartøyet SS «Donau»: 530 personer; menn, kvinner, barn og syke. Ferden gikk til Tyskland for videre transport til konsentrasjonsleirene.
Febr. -4324. februar 1943 gikk siste transport av jøder fra Norge til de tyske utryddelsesleirene i «Det tredje Riket».

Bare 25 overlevde...

Bare 25 av de deporterte jødene som gjennomlevde «Helvedet» i de tyske konsentrasjonsleirene, overlevde og 20 kom tilbake til Norge, merket for livet på kropp og sjel. Men alle som hadde unngått deportasjonene, hadde venner og/eller familie som ble drept.

I Sverige fikk flyktningene kun arbeide i skogen, landbruk eller på fabrikker. De få unge jødiske mennene ble innkalt til norske «Militære» forlegninger. Syke og gamle fikk hjelp av Den norske Legasjon i Stockholm. Skoleungdommene kom inn på den norske skolen i Uppsala.

Kapitulasjonen

Etter tyskernes kapitulasjon den 8. mai 1945 kom «restene» av den jødiske menighet tilbake til Norge for å bygge opp en ny framtid. Den jødiske menigheten talte nå bare 559 medlemmer. De fleste unge som skulle føre det jødiske liv - den jødiske kulturen - videre, var blitt borte under krigen.

I 1992 - 50 år senere - har det jødiske samfunnet i Norge ca. 1300 medlemmer.

Norske jøders krigsinnsats 1940 - 1945

Da den tyske hær tok Norge, sluttet flere unge jøder seg til de kjempende norske styrker. Noen var stasjonert i Nord-Norge, noen fulgte med hæravdelinger over til Storbritannia. Gjennom hele krigen tjenestegjorde de i styrkene der.

I den amerikanske invasjonsstyrken og i den britiske armé kjempet unge jøder fra Norge. Krigen krevde også sine ofre blant dem.

Unge, norske jøder som klarte å flykte til Sverige, tjenestegjorde i de norske militærforlegningene der.

Det var flere som utmerket seg med sin innsats under krigen. Noen få nevnes:

  • Bernhard Goldberg mottok flere utmerkelser, bl.a. St. Olavs medalje med ekegren.
  • Salo Grenning oppnådde betingelsesløs overgivelse av byen Middelburg.
  • Israel Krupp gjennomførte flere viktige kureroppdrag.

Takk til jødenes redningsmenn

Takk til den norske hjemmefront for deres innsats for å redde jøderi Norge under 2. verdenskrig, ble gitt uttrykk for ved en høytidelighet i synagogen:
En spesiell medalje fra Jad Vashem i Jerusalem - «Det evige levende minne om Holocaust» ble overrakt. Til stede i synagogen var norske menn og kvinner som hadde hjulpet jøder med fare for sitt liv og representanter for norske kirkelige og verdslige myndigheter sammen med en takknemlig jødisk menighet.

Trær ble plantet i «Alléen for de Rettferdige» 20. mars 1978 i Jad Vashem, Jerusalem av norske motstandsfolk som tegn på ære og takknemlighet fra det jødiske folk.

 

"Og du skal fortelle dine barn..." (II. Mosebok 13:8) - glem aldri det som hendte.