1914-1942: Antisemittismen - jødehatet - i Norge

Antisemittismen ble mer synlig under 1. verdenskrig og i mellomkrigsårene. Uviljen mot jødene hadde sammenheng med fremmedfrykt og redsel for spioner. Norske politimestre var iherdige i sine bestrebelser på å bli kvitt jødene.

1917ble fremmedloven innskjerpet, den rammet de forfulgte jødiske flyktningene.
1920-jødenes omførselshandel ble angrepet av kjøpmannsstanden.
1930

årenes raseteorier ble brukt mot jødene både av norsk politi og norske politikere.
I Aftenposten stod mange hårreisende, urettferdige beskyldninger mot jødene i denne tid, noe som ble imøtegått i pressen av noen av DMT's medlemmer.

Nazismens truende skyer av jødeforfølgelse driver nordover fra Kontinentet og noen jødiske flyktninger kommer til Norge.

Med nazismens utbredelse i Tyskland, økte bakvaskelsen av jøder stadig i deler av norsk presse.

1933

har Aftenposten en artikkel kalt «jødehat», hvor det fremgår at redaktøren mener at tyskerne har gode grunner for å behandle jødene så hardt.
Norges restriktive holdninger overfor forfulgte jødiske flyktninger med bestemte yrker, ble begrunnet med arbeidsløsheten i landet.

1938-39

ble jødiske flyktninger ikke anerkjent som politiske flyktninger. De ble underkastet strengere krav enn andre når de søkte om innreise til Norge. Likevel var ca. 400 utenlandske jøder kommet til Norge før krigsutbruddet i 1940.

De fleste av dem tok ikke kontakt med Det Mosaiske Trossamfund.

En gruppe jødiske barn kom til Norge fra Wien i 1938, hjulpet av Nansenhjelpen. De fleste ble boende i trossamfunnets lokaler i Holbergs gate, som også tidligere hadde fungert som barnehjem. Jødiske familier i Norge tok noen som pleiebarn og enkelte ble derved deportert til tilintetgjørelse sammen med sine pleieforeldre.

Innenfor DMT var Foreningen Wienerbamas Venner blitt stiftet for å hjelpe disse barna økonomisk og på andre måter.

Norske jøders forsøk på å få myndighetene til å ta imot flere jødiske flyktninger til Norge forte ikke frem. På tross av at Nansen-hjelpen med Odd Nansen i spissen fokuserte på de jødiske flyktningenes fortvilede situasjon.

Nansen-hjelpen klarte å redde noen jødiske barn fra Tsjekkoslovakia til Norge, med assistanse av legen, Leo Eitinger, også fra Tsjekkoslovakia. Noen av de små havnet sammen med Wienerbarna på det jødiske barnehjemmet. Derfra ble de 14 barn som var der i november 1942, reddet av bestyrerinnen Nina Hasvold, hjulpet over til Sverige, av blant andre Gerda Tandberg og Nic.Waal.

Leo Eitinger ble deportert til Auschwitz sammen med de andre jødene fra Norge. Han kom tilbake som en av de få overlevende fra dødsleirene. Senere har professor Eitinger bidratt innenfor kultur og psykiatri i Norge, med virkningene fra konsentrasjonsleirene som vitenskapelig spesialitet. Innenfor det jødiske samfunn har han også bidratt med sin jødiske viten og kultur.

1914-1942: Antisemittismen - jødehatet - i Norge

J-merkingen av legitimasjonskort. Eieren av dette kortet overlevde ikke krigen.