1960 - idag: Nytt samfunnshus, videre menighetsliv og moderne antisemittisme

1960 - idag: Nytt samfunnshus, videre menighetsliv og moderne antisemittisme

I den første tid ble store deler av huset leid ut til organisasjoner utenfor trossamfunnet, for å få dekket utgifter. Prioriteringen av bruken av samfunnshusets lokaler til menighetens egne formål, har i de seneste ti årene ført til en rik oppblomstring av aktiviteter.

Bergstiens samfunnshus

Det Mosaiske Trossamfunds hus ble bygget for midler skjenket av jøder i Norge og for erstatningsmidler, som Tyskland betalte etter krigen for nazistenes ugjerninger mot jødene.

Den internasjonale organisasjonen Claim Conference forvaltet erstatningsmidlene og utbetalte 90.000 dollar til Det Mosaiske Trossamfund, som en av de jødiske menigheter som hadde lidd under nazi-tysk okkupasjon i Europa.

Bergstiens Samfunnshus ligger inntil synagogen og huser menighetens aktiviteter.

Der er møtesalen, rom for undervisning, møter, mediatek, bibliotek og DMT's regnskapskontor. Den jødiske barnehagen disponerer siden 1981 det som tidligere var en mindre sal. Det er to separate kjøkken, ett for melkemat og ett for kjøttmat.

Dessuten er det leiligheter for rabbiner, kantor/lærer, vaktmester og noen hybler som leies ut.

Fra 1976 var Kai Feinberg forstander for menigheten. Etter 1988 har vervet vært delt i forstander og formann. I 1980 ble rabbiner Michael Melchior høytidelig innsatt som rabbiner for Det Mosaiske Trossamfund.

 

Antisemittisme i Norge

I 1970  ble Nansenkomiten - den norske komité mot antisemittisme – konstituert med Odd Nansen som formann.

I 1983 arrangerte Nansen-komitéen i Oslo en internasjonal høring om antisemittisme under ledelse av Elie Wiesel, med bl.a. den nåværende formann Eigil Nansen og professor Leo Eitinger som medvirkende. Høringens sluttdokument Oslo-erklæringen, tar til motmæle mot det eldgamle spøkelset, antisemittismen som i senere tid oftere og oftere forekommer i antisionistisk forkledning. Oslo-erklæringen oppfordrer til dens bekjempelse, spesielt i pedagogiske institusjoner. Erklæringen er undertegnet av Nansenkomitéen, internasjonale menneskerettsforkjempere, samt av parlamentariske ledere i Det norske Storting.

Antisemittismen eksisterer fremdeles her i Norge, hos ytterliggående grupper som har bevart sitt hat til jødene og andre minoriteter. Stort sett har disse gruppene hatt dårlige kår her i landet og er blitt møtt med forakt, ikke minst etter terrorangrepet som rammet Norge 22. juli 2011.  Les mer om antisemittisme her: https://antisemittisme-forogna.no/

Det er ikke bare hos ytterligående grupper disse holdninger opprettholdes; som rapporten til HL-senteret viste i 2012, og igjen i 2017.

De fleste viser tydelig avsky til slike holdninger, og rapporten ble møtt med sjokk. Til tross for dette er selv i dag forskjellige former for antisemittisme i ferd med å bli «akseptert», da de ofte forklares og forklees som reaksjoner på Israels politikk. Selvsagt er det lov til å kritisere den jødiske staten, noe også jøder over hele verden gjør, men det kan virke betenkelig at nettopp Israel møtes med så mye forakt og kritikk sammenliknet med andre land.

(Betenkelig er det imidlertid at den oppvoksende generasjon, som ikke selv har opplevd Holocaust og bare kjenner den fra noen linjer i historiebøkene, ikke føler samme ansvar for det som skjedde da jøder ble utryddet. Uhyggelig er det når noen benekter at Holocaust har funnet sted. Enda farligere blir det når enkelte prøver å relativisere Holocaust, ved å si at det bare er en del av historien som stadig gjentar seg, og at israelerne egentlig er som nazister.)

Generalisering er farlig uansett hvem som rammes, og alle har vi et ansvar for å hindre at generaliserende og rasistiske tanker får dominere. Dette er vanskelig, men desto viktigere å være bevisst, og gjelder for alle minoriteter, religiøse så vel som etniske.

Jødene har alltid vært en liten minoritet i Norge - og det er viktig at det store flertallet av våre landsmenn ikke viser nøytralitet eller likegyldighet når de møter hatet.

I den jødiske menighet føler vi ansvar for å bevisstgjøre samfunnet om dette.