1900-1940: Jødisk kultur og hjelpevirksomhet - hånd i hånd

1900-1940: Jødisk kultur og hjelpevirksomhet - hånd i hånd

En kvinneforening, en ungdomsforening og hjelpeforeninger hjalp aktivt de nødlidende trosfeller. De sosiale problemene i det jødiske samfunnet måtte løses av dem som hadde fått et forsprang.

En rekke støtteforeninger oppsto i det jødiske samfunnet

En kvinneforening, en ungdomsforening og hjelpeforeninger hjalp aktivt de nødlidende trosfeller. De arrangerte bl.a. feriekolonier for jødiske barn for å hindre at de fattige jødiske familiene skulle bli avhengige av hjelp fra kristen misjonsvirksomhet.

På 1920- og 1930-tallet fantes mange jødiske foreldreløse barn og mange gamle som trengte et hjem. Derfor hadde man på den tiden både et jødisk barne- og gamlehjem i Oslo. Hjelpearbeidet ble ikke påvirket av at trossamfunnet en tid ble splittet opp i to menigheter.
Det var innsamlinger blant trossamfunnets medlemmer, enkeltbidrag og store fester som ga midlene til hjelpearbeidet:
Såkalte «Appelsinfester» med teater og underholdning var en populær måte å skaffe inntekter til dette formål. Ved slike anledninger skjenket velstående medlemmer store beløp til spesielle formål.

Jødisk kulturliv, ungdomsforening og menighetsavis

Jødisk kulturliv blomstret opp - med mange jødiske foreninger i Kristiania / Oslo. Det oppsto flere konkurrerende jødiske teaterforeninger, som fremførte skuespill på jiddish, for et tallrikt publikum med, sjelden mindre enn 100 personer. Det fantes dessuten sangkor, kulturforeninger - også på jiddish - og jødiske akademiske foreninger.

Jiddish var språket jødene hadde med seg, en blanding av plattysk, polsk og russisk med islett av hebraisk. Det blir sagt at man ikke snakker jiddish , men at «jiddish snakker seg selv!». Tidlig på 1900-tallet snakket de fleste av Kristianias jøder sammen på jiddish, særlig de fra Øst-Europa. Men annen generasjon innflyttede jøder, som gikk i norske skoler, behersket etterhvert jiddish stadig dårligere. Til gjengjeld snakket førstegenerasjon innflyttere ikke så godt norsk. De hadde ofte en særpreget uttale.

De fleste kulturaktivitetene var knyttet til Jødisk Ungdomsforening, JUF, stiftet i 1909. Denne var den mest aktive og sentrale organisasjonen i det jødiske samfunn i Oslo gjennom et halvt århundre. Den er fremdeles virksom.

Ungdomsforeningens egen, nybygde hytte i Bærum, ble et senter for JUF-aktiviteter: Turnparti, skirenn for voksne og barn, konkurranser i ski, fri-idrett, terrengløp og marsjkonkurranser.
JUF tok, med ildsjelen Aron Grusd i spissen, initiativet til dannelsen av Skandinavisk Jødisk Ungdomsforbund, SJUF, som har fått stor betydning når det gjelder å bevare jødisk kultur og jødiske verdier i Skandinavia. Miljøet innenfor den jødiske menigheten i hvert enkelt skandinavisk land kunne føles trangt. Gjennom SJUF ble det rikere og mere levedyktig. Man kom sammen hvert år til sommerleir og kongresser. I lang tid ble dette en måte jødisk ungdom traff sin blivende ektefelle på - fra et annet skandinavisk land.

En rekke forelesninger, foredrag og studiesirkler om jødiske emner ble holdt. Det var Rabbiner Isak Julius Samuel, trossamfunnets rabbiner fra 1930, som var drivkraften. I 1942 ble Rabbiner Samuel deportert og drept av nazistene i likhet med en stor del av hans menighet.

De kulturelle aktivitetene ble levende referert i de jødiske nyhetsbladene/ avisene, Israeliten 1911-27 og i menighetsbladet Hatikwoh. Hatikwoh kom ut hver måned i 1929-40. Redaktør gjennom hele denne perioden var Harry Koritzinsky.

Dette var en tid, med rikt sosialt samhold mellom jødene i Oslo - før annen verdenskrig. De fleste bodde ikke langt fra hverandre, i jødiske sentra, det vil si nær synagogen; de var fremdeles nøye med at en skulle kunne gå til fots til synagogen på sabbaten og helligdager. Og de fleste hadde langt bedre tid til sosialt samvær enn i dag.
Hjelp til trosfeller utenfor Norge ble sendt til jødene i Tyskland og Øst-Europa, hvor det var krig, nød og pogromer.
Det ble dannet foreninger som støttet arbeidet med å bygge et hjem for jødene i landet Israel.