Synagoge og gudstjeneste

Synagoge og gudstjeneste

«Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.»
(Jesiah 56:7)

Etter Templets ødeleggelse i år 70, ble synagogen mer fremtredende i den offentlige jødiske religionsutøvelse. Samtidig som synagogen ble et senter for gudstjenesten har den gjennom alle tider beholdt et preg av sosialt møtested og undervisningssted.

I Oslo har det vært flere synagoger. I dag finnes bare den som ligger i Bergstien.

Synagogen i Oslo

Synagogen brukes i dag til gudstjeneste hver morgen, på shabbat - fredag kveld og lørdag morgen, til helligdager, til Bar- og Bat-Mitzva og til bryllup. Synagogen følger det ortodokse rituale, alt foregår på hebraisk (alle bøkene har oversettelse) og menn og kvinner sitter adskilt.

Synagogens arkitektur kan minne noe om en kirke. Det kommer av at alle synagoger føyer seg inn i byggetradisjonen for sakral-bygg i de land de er oppført i. Mer om synagogebygget her
Alle synagoger verden over, til tross for varierende utseende, har flere ting felles.

Tora-skap: Et skap der menighetens Tora-ruller oppbevares.
Forheng foran Toraskapet: Dette er ofte utsmykket og av et fint stoff . Det finnes noen få liturgiske farger i den jødiske tradisjonen: rødt for hverdager og Shabbat, grønt for valfartsfestene Sukkot, Pesach og Shavuot og hvitt for Rosh Hashana og Yom Kippur.
Ner-tamid: Et evigvarende lys som brenner over Toraskapet til minne om Templet
Torah-ruller: Hebraisk, håndskrevne store dobbelt rullede pergamentruller med de fem Mosebøker (Tora). En Tora-rull er rikt utsmykket med fløyelsdekke, «sølv-krone» og en «brystplate» av sølv.
Bima: Opphøyet plattform med bord som Tora-rullene legges på når man leser fra dem.

Gudstjenesten

For at det skal kunne holdes en felles, offentlig gudstjeneste må det være 10 menn tilstede. En slik gruppe kalles en minjan.

Det er kantoren som leder gudstjenesten, og når han gjør står vendt mot Toraskapet og Jerusalem. Alle bønnene foregår på hebraisk, og hver gudstjeneste har sine faste, spesielle bønner som menigheten følger med i sine siddurim, bønnebøker. Hver lørdag leses et avsnitt fra toraen, og på mandager og torsdager leses en kort introduksjon fra toraen om hva som skal leses på førstkommende lørdag. Når ukens tora-avsnitt lese høyt i shabbatens morgengudstjeneste, kalles syv menn opp etter tur til toraen. Når hcer enkelt blir kalt opp, leser de enbracha - en velsignelse, så leser kantoren et stykke fra ukens tora-avsnitt og deretter leses en velsignelse over toraen og over failiemedlemmene til den som blir kalt opp.

Når hele ukens Tora-avsnitt er lest, løftes tora-rullen høyt opp slik at hele menigheten kan se den. Så rulles den sammen og kles på utsmykningene. Siden bæres den tilbake til Toraskapet.

Etter Tora-lesningen leses et stykke fra en av profetene som tematisk passer til Tora-avsnittet.
Etter profetavsnittet leses en langre bønn som omhandler ofringene i Templet. Under denne bønnen synger barnekoret sammen med kantoren. Koret er med på å aktivisere barna og gi dem verdifull deltagelse i gudstjenesten.

Når denne bønnen er ferdig får alle barna som er tilstede komme opp til tora-skapet og mens det står åpent synger en av de yngere guttene lovprisningshymnen som avslutter gudstjenesten.

Synagoge og gudstjeneste

Rabbineren leder ikke gudstjenesten, men deltar på lik linje med de andre. Ofte gir han en preken med utgangspunkt i ukens Tora-avsnitt.

Synagogen i Bergstien står sentralt i norske jøders bevissthet.
Hit kommer man - religiøs eller ikke.
Her får man bekreftelse på sin jødiske identitet, her treffes venner og familie, og her utveksles siste nytt.

"Kan du fortelle meg om den jødiske religionen
mens du står på ett ben?"

"Ikke gjør mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.
Det er læren, resten er bare kommentarer
- så gå nå å studér",

svarte den jødiske vismannen Hillel for 2000 år siden.