Jødiske spiseregler

Jødiske spiseregler

Jødiske spiseregler definerer mat som enten kosher eller treif (ødelagt, uren og derfor forbudt).

Ordet "kosher" brukes i alle deler av jødisk lov, og betyr egentlig "godkjent etter jødisk lov". Så man kan ha en kosher mezuza eller f.eks. en ikke-kosher tefillin. Men den mest kjente bruken av ordet, er i forbindelse med mat. Kashrut (substantivet av ordet kosher) er et system med matregler basert på lover fra toraen.

Hoved-reglene er som følger:
Kjøtt: Bare ikke-kjøttetende husdyr er kosher. I tillegg må de ha kløvede hover og må være drøvtyggere. Derfor er svinekjøtt ikke kosher, fordi svin ikke er drøvtygger, hester fordi de ikke har splittede hover, mens kaniner ikke er kosher fordi de ikke har hover i det hele tatt.
Fjærkre: Alle husdyr er kosher, mens ville fugler og rovfugler er ikke.
Både kjøtt og fjærkre: Alle varm-blods dyr må slaktes raskt og smertefritt, av en spesielt utdannet person. En sylskarp kniv må brukes, og denne blir hele tiden sjekket. Ved å skjære over pulsåren i halsen med en rask bevegelse, vil dyret umiddelbart miste bevisstheten. Dette skjer før smerteimpulsene når frem til hjernen, slik at dyret ikke vil føle noe. I tillegg, ved å utføre slaktingen på denne måten, blir dyret så og si tappet for blod. Blod er ikke kosher.
Visse deler av dyret, som i sin tid ble satt til side som ofringer i tempelet, er ikke kosher. Så, dersom en jøde blir servert en stor biff fra et dyr som er kosher, så er dette ikke nok til å si at han vil spise den. Han må også vite hvordan den ble slaktet, og hvilken del av dyret det er som ligger foran ham på tallerkenen. På grunn av dette, er kosher mat som regel stemplet med et merke der det står at dette er mat som følger alle reglene for kashrut - altså "garantert kosher".

Fisk:Bare fisk og sjømat med finner og skjell er kosher.
Det finnes ingen regler for hvordan disse må slaktes. Dette utelukker alle skalldyr som kreps, reker og krabber og også glatte fisker som hai. Hvaler er selvfølgelig pattedyr og har ikke hover, og er derfor ikke kosher.

Melke- og andre dyreprodukter:Egg og melk er kosher, bare dersom de komme fra dyr som er kosher. Så grisemelk er ikke godkjent og heller ikke egg fra rovfugler. Gelatin, kokefett og andre dyreprodukter som brukes på kjøkkenet , og som kommer fra ikke-kosher dyr (eller dyr som ikke er slaktet etter jødisk lov) kan ikke brukes.

Melk og kjøtt:Den kanskje største disiplinen ved kosher mat er den absolutte seperasjonen mellom melkemat og kjøttmat. I et kosher kjøkken vil man ofte finne seperate arbeidsområder, oppvaskkummer, redskap, kluter osv. for melk og kjøtt. I tillegg må det gå et spesielt antall timer mellom spising av kjøtt og melk (vanlig praksis er 3 timer). I praksis betyr dette at man ikke kan ha smør (som inneholder melk) på brødskiva med salami eller en kopp kaffe med melk i etter et stort godt kjøtt-måltid. Frukt, grønnsaker, egg og fisk er "nøytrale" i dette systemet og kan kombineres med begge typer mat.

Frukt og grønnsaker og produkter som kommer fra disse er verken kjøtt eller melk. De kalles "parve" og kan serveres enten med kjøtt eller med melk. Fisk, som også regnes som "parve" kan spises ved samme måltid som kjøtt, men fisk og kjøtt skal inntas adskilt.

All ost som produseres med løype (f.eks. gulost, brunost og cottage cheese) kan ikke benyttes med mindre løypen er syntetisk og osten er produsert under streng rabbinsk overvåkning.

På Pesach gjelder noen ekstra spiseregler da det er forbudt å bruke produkter som inneholder brød, deig eller andre gjær- eller surdeigsprodukter.

Alle reglene for kashrut kan lett finnes i bibelen, de fleste i 3. mosebok.

M = Inneholder melk.

M* = Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer porta mollis sem id tempus. Phasellus lacinia commodo cursus. Vestibulum ante ipsum primis

e = Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer porta mollis sem id tempus. Phasellus lacinia commodo cursus. Vestibulum ante ipsum primis

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer porta mollis sem id tempus. Phasellus lacinia commodo cursus. Vestibulum ante ipsum primis