Den jødiske kalender - DMT

Det jødiske året, som følger måneåret, har 354 dager oppdelt i 12 måneder. Da dette ville komme i utakt med solårets 365 dager er en ekstra skuddmåned, Adar II innført 7 ganger i hver 19-årsperiode. (Adar er den siste måneden). Et år med 13 måneder kalles et skuddår.

Nyåretbegynner med Rosh Hashana, nyttårsfesten om høsten, ved måneden Tishreis begynnelse.

Månedenes begynnelseregnes fra vårmåneden Nissan (mars/april). Den første måneden kalles også for frihetsmåneden, fordi jødene ble befridd fra slaveriet i Egypt i måneden Nissan.

I januar feiresTrærnes nyttår, den 15. i den jødiske måneden Shvat, og kalles derfor Tu B'Shvat. (Tu = 15 på hebraisk.) I Israel begynner trærne å spire på denne tid, men også i Norge feirer jødene trærnes nyttår, selv om det fremdeles er vinter.

Ukenbegynner for jødene med søndagen, som på hebraisk heter «den første dagen». De følgende dagene heter «annen dag»,«tredje dag». Den syvende dag, lørdagenheter Shabbat og er ukens høyde punkt.

Den jødiske dagen (døgnet) begynner om kvelden ved solnedgang. Dette kommer av at det i skapelseshistorien, i I. Mosebok står skrevet:

«Og det ble aften og det ble morgen, én dag».

Jødenes kalender ble i gamle dager bestemt ved at de lærde i Israels land observerte månen, slo fast når den nye måneden skulle begynne, og sendte bud om dette. På denne måte skulle man fastsette helligdagene. Men fordi man ikke var sikker på om budet nådde frem i tide og samtidig til alle jødiske samfunn, ble det føyet til en ekstra helligdag for jødene utenfor landet Israel.

Shabbat og helligdager, som følger det jødiske døgnet, begynner og slutter om aftenen, ved mørkets frembrudd. Tidspunktet for dette, som i Norge varierer meget mellom sommer og vinter, står angitt i den kalender (luach) som Det Mosaiske Trossamfund utgir.