Læren
Som allerede antydet tror vi ikke bare at Gud eksisterer, men også at Han en gang i historien har gitt sin vilje til kjenne og åpenbart den. Han har ikke gitt denne åpenbaring til ett enkelt menneske, som alene skulle kunne stå som garantist for den rette overlevering, men Han har åpenbart seg for et helt folk. Denne overlevering skjedde ved Sinai fjell og fant sted med hundretusener av vitner. De opplevde det og overleverte det til kommende generasjoner, og slik fortsatte det fra slekt til slekt inntil våre dager, med så stor styrke i overbevisning og etterlevelse at vi, sene arvtakere, føler det som om vi selv opplevde åpenbaringen.
Det er opplagt at dette ikke kan bevises ut fra rent historiske kriterier. For jødene er det sannsynlig å tro at den Gud fra hvem all ånd stammer, også på et tidspunkt har latt menneskeheten få del i Hans vilje. Det er for jøder usannsynlig at Torahens etiske og rituelle lovsystem skulle være formulert av mennesker. Det er like aktuelt i dag i et moderne samfunn, som det var for over 3 000 siden.
Torahens system er oppbygget med balanse mellom sosial-etiske og rituelle bestemmelser. Selvfølgelig er det ikke like naturlig for alle mennesker å akseptere begge deler. Noen velger eller overbetoner det ene i forhold til det andre. I jødedommen kan mennesket ikke få fred med Gud før det har fått fred med sine medmennesker. Det kan ikke bringe ofringer og samtidig støte enken og den farløse fra seg. Ritualet gir en naturlig ramme til etikken. Gjennom ritualene minnes vi konstant etikken, som derved sikres. Torahen er ikke bare noe man praktiserer et par timer om uken i synagogen, men et system som fastsetter hele ens livsmønster, hva enten det dreier seg om barneoppdragelse, behandling av syke og trengende, overholdelse av sabbaten eller hvilken mat man kan spise.
Loven er i konstant utvikling i jødedommen. Mens Torahen ligger fast som en slags grunnlov og Bibelen med alle sine guddommelige inspirerte sannheter står fast, eksisterer sideløpende den muntlige lære, som er overlevert og utviklet fra Moses og helt opp til vår egen tid. Denne overlevering har hatt til oppgave dels å gi praktiske anvisninger og tilføye detaljer til grunnloven, dels å utvikle hele vår religiøse tradisjon og forståelse.
Jøder er ofte blitt beskyldt for å henge seg opp i lovens detaljer. Fariseisme er i kristen språkbruk et meget negativt ladet uttrykk. Jøder ser derimot fariseismen som positiv og anser seg selv som fariseernes arvtakere. Naturligvis kan overholdelsen av loven til tider oppleves besværlig og tung og langt fra alle jøder praktiserer fullt ut sin jødedom. De som lever med den jødiske praksis føler imidlertid at de på den måten sikrer at livsidealer og etikk ikke forblir teori. Dermed skaper overholdelse av loven en glede, ikke som selvtilfredshet, men ved bevisstheten om at våre liv er knyttet til det opphøyede, og at vår etikk virkelig kommer til uttrykk i den måte vi lever våre liv på.
