Pesach - flukten fra Egypt

Pesach - flukten fra Egypt

Utgangen fra Egypt er muligens den viktigste hendelsen i jødenes historie. Den nevnes i forbindelse med alle de andre helligdagene. På sin vandring fra Egypt til Israel ble det jødiske folk overrakt de ti bud, som begynner med ordene: "Jeg er Herren din Gud som har brakt deg ut av Egyptens land." (2. Mosebok 20:1).

Lenge før slaveriet hører Abraham, den første jøde, ordene fra Gud: "...dine etterkommere vil være fremmede i et land som ikke er deres, og man vil gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år." (1. Mosebok 15:13). Og slik ble det. Josef, solgt av sine brødre til Egypt, steg i gradene til han ble nr. 2 etter Farao. Da brødrene, drevet av sult i Kaanan kom til Egypt for å skaffe mat, ble de møtt av Josef som avslørte for dem hvem han egentlig var - deres egen bror. Snart fulgte hele slekten deres etter - til sammen 70 personer. Og ut fra denne gruppen "vokste de og ble tallrike".

Etter at Josef døde kom en ny Farao til makten. Han gjorde jødene til slaver og de ble satt til å bygge byer for egypterne. Inntil Moses sto frem. Han førte dem ut av landet og ledet dem i deres unike oppdrag - mottagelsen av Toraen.

Flere navn og mange ritualer

Pesach er den mest kjente av de jødiske helligdagene, og har flere navn som viser til de forskjellige ideene bak helligdagen.

Chag ha'Pesach (Pesach festen - Pesach betyr å gå forbi) -
Dette er det vanligste navnet for helligdagen, som viser tilbake til den tiende landeplagen i Egypt, da de første-fødte ble slått i hjel, og dødsengelen gikk forbi de jødiske husene.

Chag ha'Matzot (Det Usyrede brøds høytid) -
Slik kalles festen i Toraen. "Og du skal spise matza (usyret brød) i syv dager." Dette er til minne om brødet som ikke fikk tid til å heve da jødene dro ut fra Egypt.

Chag ha'Cherut (Frihetsfesten) -
Dette navnet henviser til israelittenes frigjøring fra slaveriet i Egypt og deres vandring til frihet.

Chag ha'Aviv (Vårfesten) -
Festen feires om våren, noe som symboliserer gjenskaping av naturen - Guds allmektighet.

Pesach starter den 15. dagen i måneden Nissan (rundt begynnelsen av april) og fortsetter i 8 dager. I den jødiske kalenderen er dette den første av tre store helligdager med både historisk bakgrunn og med tilknytning til jordbruket.

Under hele Pesach-feiringen er det forbudt å spise chametz og det er forbudt å eie slike matsorter. Chametz inkluderer all mat som er laget av en av de fem kornsortene hvete, rug, bygg, havre og spelt, og som ikke er blitt helt ferdig tilberedt innen 18 minutter etter at det er kommet i kontakt med vann. Dette er for å minnes at jødene hadde så dårlig tid til å forberede seg da de forlot Egypt, at de ikke en gang hadde tid til å la deigen til brødet heve. En av de viktigste forberedelsene til Pesach er å fjerne all chametz (gjæret mat, brødmat, pasta etc.) fra huset.

På morgenen før Pesach går en rundt i hjemmet og leter etter chametz som kan ha blitt liggende igjen. En legger ut et par symbolske brødbiter som en etterpå "finner" igjen, og senere brenner for å vise at all Chametz nå er borte. "Brød"-produktet som spises på Pesach kalles matzah. Matzah er et usyret brød (som ikke har hevet) som er laget av mel og vann og bakt veldig raskt, og som derfor ligner en slags flatbrøt. Dette skal forestille brødet som jødene laget før utreisen fra Egypt.

Dagen før Pesach er den første-fødtes faste. Dette er en mindre fastedag for alle førstefødte menn, for å minnes det faktum Gud ikke drepte de førstefødte jødiske sønnene under den siste landeplagen som rammet Egypt.

På den første kvelden av Pesach (de to første kveldene, dersom en bor utenfor Israel) har man et spesielt måltid, med flere ritualer, der man leser, og lever seg inn i, historien om jødenes utgang fra Egypt. Dette går tilbake til budet israelittene fikk rett etter at de forlot Egypt - "Og du skal fortelle dine barn..." (2.mosebok 13:8) Måltidet kalles seder, som kommer fra det hebraiske ordet for orden eller rekkefølge.

Pesach varer åtte dager (syv i Israel). De to første og de to siste dagene er helligdager der en ikke utfører arbeid, mens man på dagene imellom kan arbeide som normalt.

Sedermåltidet

Rekkefølgen for sederkveldens hendelsesforløp er skrevet i en bok som kalles haggadah. Haggadaen inneholder blant annet historien om jødenes slaveri/utgang fra Egypt, fortellinger og forklaringer på hvordan sederen skal utføres.

Pesach - flukten fra Egypt

Bordet er dekket til seder-måltid med matzah og sederfat, og alle følger med i hver sin haggadah mens minstemann synger "Mah Nishtanah.." - Hvorfor er denne kvelden annerledes fra alle andre kvelder ?

Rekkefølgen for seder-måltidet slik den står i haggadaen er som følger:


  1. Kaddesh: Velsignelse
    Ordet kaddesh kommer fra det hebraiske ordet for hellig. Dette er en velsignelse over vinen til ære for helligdagen. Alle fyller glassene sine med vin og drikker. Deretter fylles glass nummer to (av i alt 4 glass, som skal drikkes i løpet av kvelden).
  2. Urchatz: Vasking av hendene
    En vasker hendene uten å si en velsignelse, som forberedelse før en spiser karpas.
  3. Karpas: Grønnsaker
    En grønnsak (vanligvis persille) dyppes i saltvann og spises. Saltvannet representerer tårene som ble felt under slaveriet. Persille passer godt til dette formålet, fordi saltvannet som ristes av persillen likner tårer.
  4. Yachatz: Bryting av matzah
    En av de tre matzaene på bordet brytes. Den ene delen returneres til bunken, mens den andre settes til side som afikoman (se pkt. 12)
  5. Maggid: Historien
    Gjenfortelling av utgangen fra Egypt. Denne delen begynner med at den yngste tilstede stiller "de fire spørsmålene" (synger dem); et sett med spørsmål om hvorfor denne kvelden er annerledes enn alle andre kvelder, noe som også oppmuntrer til aktiv deltagelse i sederen og vekker nysgjerrighet hos de som er tilstede. I løpet av kvelden diskuteres historien og alt annet som har med helligdagen å gjøre.
    Haggadaen fremstiller fire forskjellige typer mennesker: den vise, som vil vite alle de tekniske detaljene; den onde, som utelukker seg selv fra tradisjonen (og lærer straffen for det); den mindre begavede, som trenger å vite det helt grunnleggende, og den som ikke en gang vet hvordan han skal spørre og som ikke vet nok til å vite hva en behøver å vite. Maggid - historien - er bygget opp slik at den skal tilfredsstille de intellektuelle behovene til alle de fire typer menneskene.
    Ved slutten av Maggid uttales en velsignelse over det andre glasset med vin, og det drikkes.
  6. Rachtzah: Vasking av hender
    Hendene vaskes, og det sies en velsignelse. Dette er forberedelse for spising av Matza.
  7. Motzi: Velsignelse over kornprodukter
    Ha'motzi-velsignelsen, en velsignelse over brød eller kornprodukter som brukes til alle måltider, sies nå over matzaen.
  8. Matza: Velsignelse over matzah
    Før en spiser matzaen, sies en velsignelse spesielt for den.
  9. Maror: Bitre urter
    En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne.
  10. Korech: "Sandwich"
    Rabbi Hillel mente at maror skulle spises sammen med matzah og Pesachofferet i en "sandwich". Derfor spiser vi maror på et stykke matzah med litt charoset (ettersom en sluttet med ofringer for 2000 år siden, har man ingen Pesachofringer)
  11. Shulchan Orech: Middagen
    Vi har nå kommet til selve måltidet. Det er ingen spesielle regler for hva som spises ved dette måltidet (chametz spises selvsagt ikke).
  12. Tzafun: Afikoman
    Den delen av matzah som ble satt til side tidligere (pkt. 4) spises nå som "dessert"; måltidets siste mat. Når det gjelder afikoman, finnes det mange tradisjoner knyttet til dette. Hos noen familier gjemmer barna den og foreldrene må da enten finne den eller "betale" en gave til barna for å finne den, mens hos andre er det slik at foreldrene gjemmer den og deretter får barna gave for å finne den. En ide med dette er å holde barna våkne under alle ritualene før selve måltidet.
  13. Barech: Avsluttende bordbønn
    Alle heller opp det tredje glasset med vin, og den avsluttende bordbønnen sies. Ved slutten uttales en velsignelse over det tredje glasset og det drikkes. Fjerde glass helles i, i tillegg til et ekstra glass som settes til side for profeten Eliahu. Tradisjonen sier at det er han som skal bringe Messias til jorden og at dette skal skje på Pesach. Ved dette tidspunktet åpnes ytterdøren, for å ønske Eliahu velkommen.
  14. Hallel:Salmer
    Flere salmer synges. En velsignelse uttales over det siste vinglasset, og det drikkes.
  15. Nirtzah:Lukking
    En enkel erklæring om at sederen er fullført, med et ønske om at vi neste år skal få feire Pesach i Jerusalem (med andre ord, at Messias må komme). Dette etterfølges av diverse salmer og historier.

En annen veldig viktig forberedelse til sederkvelden er sederfatet.
Sederfatet er et stort fat der det er gjort plass til 6 gjenstander som alle symboliserer noe forbundet med Pesach-feiringen. I løpet av sederkvelden blir seder-fatet og dets gjenstander henvist til. På seder-fatet finner man:

  • Zroah- brent/stekt kyllinghals/kyllinglår
    Representerer lammet som ble ofret dagen før Pesach på tempelets tid.
  • Beytzah- hardkokt egg
    Symboliserer helligdagsofferet som foruten Pesachofferet ble båret til tempelet.
  • Maror- bitre urter
    Dette symboliserer de bitre lidelsene til jødene i Egypt
  • Charoset- blanding av eple, vin og nøtter
    Minner om mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne.
  • Karpas- Persille
    dyppes i salt vann, slik at vannet ligner tårer. Dette skal minne om tårene jødene felte da de var slaver i Egypt.
  • Chazeret- andre bitre urter

Irakiske jøder forteller historien om et land der kongen alltid ble valgt på en spesiell måte. Når den gamle kongen døde, ble en fugl som de kalte "lykkefuglen" sluppet løs. På hodet til den personen som fuglen landet, ville folket sette en ny krone, og han ville bli utnevnt til å overta tronen.

En gang landet fuglen på hodet til en slave. Slaven hadde vært en fattig musiker som hadde underholdt med trommespill ved kongens fester. Kostymen hans var en hatt med en fjær i og et belte som var laget av saueskinn.

Da slaven ble utnevnt til konge, flyttet han inn i slottet og tok på seg de kongelige klærne. Men i tillegg til dette befalte han at det skulle bygges et lite skur ved siden av slottet, og at hatten beltet og trommen hans skulle settes inn dit sammen med et stort speil.

Den nye kongen var kjent for sin vennlighet og kjærlighet til folket - rike og fattige, frie og de som var slaver. Det hendte ofte at han plutselig forsvant inn i det lille skuret. En gang glemte han å lukke døren bak seg, og et par ministre som gikk forbi så at kongen hadde tatt på seg hatten og beltet og stod foran speilet å spilte på trommen sin mens hans danset i vei. Ministrene syntes dette var veldig underlig, og sa til kongen:
"Du er konge! Du må jo beholde verdigheten din!"

Kongen svarte dem:
"En gang var jeg slave, men nå er jeg blitt konge. Av og til vil jeg minne meg selv på at jeg en gang var slave, slik at jeg ikke blir arrogant og begynner å behandle folket mitt deretter."