Hva er jødenes hellige bøker?

Det er to religiøse kilder i jødedommen, Torah og Talmud. Bibelen eller den skriftlige lære er Den Hellige Skrifts 24 bøker som inneholder det Moses og andre lærde menn har skrevet ned. De fleste av disse bøkene er skrevet på hebraisk, som var språket forbeholdt religiøse ritualer. Noen få er skrevet på arameisk, som var det daglige språk blant jøder på det tidspunkt Bibelen ble avsluttet. "Bibel" er et gresk ord som betyr "bok".

Den jødiske Bibelen inneholder:

  1. Historiske fortellinger
  2. Religiøse lærdommer og regler
  3. Regler for det daglige liv
  4. Profetenes taler
  5. Religiøs diktning

Bibelens 24 bøker er delt i 3 avdelinger:

  1. Torah - "læren", De fem Mosebøker
  2. Neviim - profetene
  3. Ketuvim - skriftene


Ved å sette sammen første bokstav i hvert av disse ordene får man ordet Tanach, som også brukes som betegnelse på Bibelen.

Den muntlige lære inneholder noenav de viktigste deler av jødisk liv og tenkning gjennom tidene. Den muntlige lære ble nedtegnet bl.a. i Talmud omtrent ved år 500 etter alminnelig tidsregning og inneholder forskrifter og bestemmelser om hvordan man skal forstå Bibelen. Det finnes få fastlagte dogmer i jødedommen, religionen skal hele tiden være relevant for tiden vi lever i. Den muntlige lære gir oss et logisk system som gjør det mulig å anvende regelverket i alle mulige situasjoner. Regelverket, på hebraisk kalt "halacha", er derfor i konstant utvikling.