Studieshabbat høsten 2011 - DMT

I første sesjon, var et av temaene Kvinners rolle i religiøst jødisk liv i DMT. Kathrine Cohen var blant foredragsholderne. Hun mente at DMT bør fortsette å være en moderne ortodoks menighet, men at den bør foreta seg endringer for å forme kvinners religiøse rolle i religiøst jødisk liv. For å iverksette en endring, sa hun at vi må begynne med studiet, lærdom, undervisning, bevisstgjøring og derfra forme kvinners fremtidige rolle i religiøst liv i DMT.

Lynn Claire Feinberg er rabbiner og leder for Havurat Kol haLev. Hun kunne fortelle om en lang prosess der hun har utforsket livet sitt som jødisk kvinne fra et feministisk og kjønnsorientert perspektiv, gjennom spiritualitet og kabbala, religionsdialog med temaene; jødedom og økologi, jødedom og fred, og etter hvert som student i religionshistorie. Lynn Claire Feinberg startet den første Rosh chodesh (nymåne) gruppen i Norge. Året 2011 var det fjerde året der hun ledet gudstjenester på Rosh Hashana og Yom Kippur. I tillegg inviterer hun til shabbatkvelder én gang i måneden.

Lena Posner-Körösi er leder av den jødiske forsamlingen i Stockholm. Hun begynte med å snakke om sin egen bakgrunn og om menigheten i Stockholm der medlemmene kan velge hvilken av synagogene de ønsker å gå til. Flertallet av jødene i Stockholm går ikke til noen synagogen i det hele tatt, bortsett fra på Rosh Hashana og Yom Kipur. Da kommer de fleste til den store synagogen, Masorti. De har to rabbinere ansatt, en ortodoks og en masorti. Begge arbeider side om side, og de har et klart skille der den ortodokse rabbineren er ansvarlig for kashrut for hele menigheten.

For øvrig velger medlemmene om de ønsker å bli begravet av en av rabbinerne, men i de fleste tilfeller er det den store synagogens kantor som utfører begravelser - for hele menigheten. De kan være medlem av Stockholm dersom enten mor eller far er jødisk, men for å få aliyot til en av synagogene (enten den ortodokse eller masorti) kreves det at man er halachisk jøde, eller har konvertert. Derimot har alle rett til å gå i den jødiske skolen, delta i forsamlingens programmer og aktiviteter. De begraver jøder ved siden av ikke-jøder, men den ikke-jødiske partneren får ingen jødisk begravelseseremoni. De svenske rabbinerne mener at dersom man har bodd sammen, så får man også avslutte sine liv sammen. Rabbinerne har ingen politisk makt i forsamlingen, som trolig gjør det enklere for alle. Hun snakket også om utfordringene rundt konverteringer og skilsmisser, og problemet der Israel stadig tar mer av ledelsen i diasporaens menigheter og diskusjonen om hvem som er jødisk. Dette er svært problematisk, ikke bare for dem i Sverige, men for hele diaspora.

Michael Gritzman holdt foredraget 'Toraen er ikke i himmelen'. Der analyserte vi to tekster fra ulike deler av Talmud: (1) En legende om en opphetet diskusjon i lærehuset som inkluderte rabbinere, naturen og Gud selv! (2) en beretning om en dramatisk begivenhet i den øverste jødiske domstol i tiden etter templets ødeleggelse. Begge tekster setter fokus på mennesket som forvalter og videreutvikler av Toraen. Vi avsluttet med Maimonides (1135-1204) som slår fast at jødiske profeter - som populært sagt formidler Guds ord til folket - ikke har noe å gjøre i utviklingen av halacha.

Inbar Harary og Racheli Chazan hadde shiur om temaet «økologiske fotavtrykk». Jødedommen viser til en rekke ideer om forholdet mellom mennesker og miljø. Våre shlichotter snakket om Mitzva (bud) og "Bal Tashchit" (må ikke ødelegge noe som kan være nyttig for andre). De diskuterte spørsmålet om hvor grensen går mellom å bruke noe til egne behov og å ødelegge naturressursene.

I sesjon 2, kunne vi nok en gang velge blant flere spennende emner.

Shabana Rehnman Gaarder og Berit Reisel hadde en dialog om religiøse minoriteters plass i Norge.

Michael Gritzman tok for seg messianske bevegelser sett i et historisk perspektiv. Shabtai Tzvi og hans messianske bevegelse fra 1600-tallet og Bar Kochbas fatale opprør mot det romerske imperium. Overraskende, kan det se ut som om at Maimonides tar avstand fra Rabbi Akivas messianisme. Andre del av denne sesjonen handlet om patriarken Abraham som var villig til å ofre sin sønn. Basert på en kommentar av Abrabanel (1437-1508) til denne begivenheten - selve hjertet i det jødiske narrativ - åpner det seg en alternativ forståelse av Messias begrepet.

Reuven Sternlieb hadde foredraget «Songs in Jewish services – different traditions».

I sesjon 3 samlet vi oss alle for å høre Michael Melchiors shiur om Tikkun Olam.

Kvelden fortsatte med servering av deilig suppe og pizza mens vi pratet, sang og hadde vitsekonkurranse.

Studieshabbaten var virkelig en suksess og vi kan ikke annet enn å glede oss til neste gang.