| 1900-1920 |
ble jødenes antall i Kristiania nesten tredoblet (fra 343 - 852 personer).
Det var jødeforfølgelse, nød, den første verdenskrig i Europa, som førte til innvandringen av jøder til Norge i denne tid.
De akutte problemene som oppsto for Cristianias jøder måtte løses:
- De jødiske hjelpeforeningene står omtalt under «jødisk hjelpevirksomhet»
- Ny begravelsesplass, står omtalt under avsn. Død. (kommer senere)
|
| |
Splittes i to menigheter |
| 1917 |
ble en ny menighet, Den Israelittiske Menighet - DIM - stiftet. Den samlet en gruppe mennesker til et levende miljø, preget av Øst-Europas livlige tradisjoner, i Calmeyergaten. Her bygget DIM synagoge i 1921. DIM eksisterte som egen menighet frem til 1939, da den ble slått sammen med DMT. Synagogen i Calmeyergaten ble ikke brukt etter at den ble ødelagt av tysk okkupasjonsmakt. |
| |
DMT bygger synagoge |
| 1917 |
ble synagoge-spørsmålet akutt for DMT. Lokalene i Østre Elvebakke 4, måtte fraflyttes p.g.a. kommunal ombygging.
Hvordan ble midlene skaffet til tomt og bygging?
Økonomisk var det en vanskelig tid for DMT. De fleste jøder var fattige og kunne ikke betale stort i avgifter, men de ydet så godt de kunne til innsamlingene. De mer velstående følte ansvaret og skjenket store beløp til det jødiske samfunnet. Dette skjedde oftest som legater, til minne om bestemte personer, hvis navn på denne måte skulle leve videre i ettertid, knyttet til et godt og felles formål. |
| 1917 |
skjenket I.H. Feinsilber og hustru Anna et mål tomt i Bergstien (da tilhørende Geitmyrsveien) for at det skulle bygges en synagoge. |
| 1918 |
Ble grunnstenen til synagogen lagt ned. Byggearbeidet ble satt i gang i følge tegningene til arkitekt Herzog. Man bygget ikke om lørdagen da det er shabbat, noe som gjorde byggingen dyrere. |
| 1919 |
Sto synagogen ferdig til bruk til Chanukka i desember. |
| 1920 |
den 21. mai ble DMT's synagoge innviet, ved en høytidelig seremoni ledet av Rabbiner Marcus Melchior fra København. Seremonien ble innledet med ordene som også pryder hvelvingen over fronten inne i synagogen: «Hvor vakre er dine telt Jakob, dine boliger Israel». |
| |
|
| |
Synagogen - bygning og bruk
Synagogen sto i sin vakre skrud, utsmykket med ornamentikk av den jødiske kunstmaler, Elieser L. Berson og med fine gaver skjenket av enkeltpersoner og institusjoner.
Synagogerommet, i sin langstrakte form, har plass til 200 menn på grunnplan og 140 kvinner oppe på et galleri. Man står vendt mot Toraskapet, ved rommets avrundede østvegg, som vender mot Jerusalem. Toraskapet er plassert høyt oppe med trapp på hver side. Herfra holdes prekenen. Nedenfor er et podium (bima) hvor man leser fra Tora og synger. Benker og annet utstyr er skåret ut i eik. |
| |
Over den utvendige inngangsportalen står det på hebraisk: «For mitt hus skal være et bedehus for alle folk»
Synagogen i Bergstien er selve hjertet i det jødiske trossamfunnet. Tilstrømningen til gudstjenesten har variert, med et kraftig oppsving i de seneste ti årene. Rundt 100 deltagere kommer til sabbatsgudstjenestene.
«Alle folk» kan komme til synagogen. Ofte kommer skoleklasser på besøk. De far informasjon om j ødedom og jødisk liv.
- Gudstjenesten holdes i synagogen på sabbaten (lørdag) og på øvrige helligdager. (Nærmere beskrevet under spesielle avsnitt).
- Vielse foregår også i synagogen (se: 6 Bryllup).
- Religionsundervisningen foregikk før i et lite rom i første etasje, innredet til dette formål. Senere ble undervisningen flyttet til samfunnshuset.
- Et rituelt bad (mikve) i kjelleren er i funksjon.
- Vaktmesterboligen ligger på baksiden av bygningen. Her bodde synagogens første vaktmestere helt til innpå 1970-tallet.
Synagogen i dag som før - uskadd av krigen
Det er et uforklarlig faktum at DMT's synagoge i Bergstien «overlevde» krigen! De to andre synagogene i Norge - i Oslo og Trondheim - ble ødelagt av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig i likhet med synagogene i mange andre land. |
