|
|
| |
|
|
Spørsmål og svar om jødedommen
1. Hvor mange jøder er det i Norge?I Norge er det ca. 1300 jøder hvor ca. 1100 bor i Oslo, ca. 100 bor i Trondhjem mens resten er spredt rundt i landet.
2. Hvor mange synagoger er det i Norge og hvor ligger de?Det er 2 synagoger i Norge hvor den ene ligger i Oslo mens den andre ligger i Trondheim.
3. Hvordan ser det ut inne i en synagoge?Synagogens arkitektur kan minne noe om en kirke. Det kommer av at alle synagoger føyer seg inn i byggetradisjonen for sakralbygg i de land de er oppført i. Alle synagoger verden over har flere ting felles selv om de er oppført i forskjellige stilarter. Torah-skapet er skapet der menigheten oppbevarer Torah rullene. Dessuten er det et forheng foran Torah-skapet som ofte er laget av et fint tøystykke med utsmykninger. Det er noen få liturgiske farger i den jødiske tradisjonen: rødt for hverdager, grønt for valfartsfestene Sukkot, Pesach og Shavuot og hvit for Rosh Hashana og Yom Kippur. Over Torah-skapet henger det et evigvarende lys Ner-tamid som brenner til minne om templet. I Torah-skapet oppbevares Torah rullene som er håndskrevne store doble pergamnetruller med de 5 Mosebøkene (Torah). En Torah rull er rikt utsmykket med fløyelsdekke, en sølvkrone og en brystplate i sølv. Til slutt skal det være en Bima i synagogen som er en opphøyet plattform med et bord hvor Torah rullene legges når man leser fra dem.
4. Hva foregår under en Gudstjeneste?For at det skal kunne holdes en felles offentlig Gudstjeneste må det være 10 menn tilstede. En slik gruppe kalles en minjan. Det er kantoren som leder Gudstjenesten. Han står med ryggen mot menigheten med ansiktet rettet mot Torah-skapet og Jerusalem. Kantoren synger bønnene på hebraisk. Hver Gudstjeneste har sine faste spesielle bønner. Menigheten følger med i sine siddurim (bønnebøker). Noen ganger synger de sammen med kantoren. Hver mandag, torsdag og lørdag leses det fra Torahen. Da bæres en Torah rull fra skapet og legges på Bima bordet. Hver uke har sitt spesielle avsnitt. Store menigheter har Gudstjenester 3 ganger om dagen hver dag. I Oslo har man Gudstjeneste hver Shabbat som er fredag kveld og lørdag formiddag, samt lørdag eftermiddag og kveld. Også på søndag morgen er det gudstjeneste. Når ukens Torah avsnitt leses kalles 7 menn opp etter tur. Når hver enkelt blir kalt opp leser de en bracha (en velsignelse), så leser kantoren fra ukens Torah avsnitt og en velsignelse leses over Torah lesningen og over familien til den som ble kalt opp. Når hele ukens Torah avsnitt er lest løftes Torah rullen opp slik at hele menigheten kan se den og den blir ikledd sin utsmykning igjen. Siden bæres den tilbake til Torahskapet. Etter Torah lesningen leser man et avsnitt fra profetene som passer sammen med Torah avsnittet. På helligdager leses det etter profetene en lang bønn som omhandler ofringen i templet. Under denne bønnen synger barnekoret sammen med kantoren. Når bønnen er ferdig får alle barna komme opp til Torah-skapet. Det står åpent mens en gutt under Bar-Mitzva alder synger lovprisningshymnen som avslutter Gudstjenesten. Rabbineren leder ikke Gudstjenesten. Han deltar på lik linje som de andre. Ofte holder han en preken under Gudstjenesten om ukens Torah avsnitt.
5. Hva slags posisjon har jødene i Norge i dagens samfunn?Jødene i Norge i dag er vanlige borgere med vanlige plikter og rettigheter og vanlig arbeide. Noen er selvsagt mer kjente enn andre som for eksempel Jo Benkow som har vært Stortingspresident. Robert Levin har vært en kjent pianist.
6. Hvor mange jøder er det i verden?Det bor ca. 14 millioner jøder i verden. I Israel, USA, Frankrike og Storbritnia bor de fleste. Ellers er jødene spredt rundt om kring i verden, selv til land som Kina.
7. Hvorfor fikk jødene skylden for Jesus død og hvordan har jødene hatt det etter dette?Det var romerne som hadde makten på denne tiden da Jesus levde. De ønsket å kvitte seg med ham siden de betraktet ham som en trussel (han ble fremstilt som jødenes konge), med det ble sagt at det var jødenes ønske at han skulle dø. Dette passet romerne svært godt at jødene fikk skylden. Den gang brukte jødene stening som dødsstraff mens romerne brukte korsfestelse. Etter at Jesus døde startet forfølgelsene av jødene. Kirken har brukt jødene som syndebukker gjennom historien og slik utviklet antisemitismen seg. Brøt det ut epidemier, mistanke om en forbrytelse etc. fikk jødene skylden. De fikk ikke lov til å eie land, og mange steder fikk de ikke lov til å studere. Kirken og mange fyrster tillot derimot jøder å drive utlån av penger. Å stelle med penger ble av kirken ofte betraktet som syndig. Derfor passet det godt å la jøder drive denne type forretninger. Dessuten kunne adelen og kirken kvitte seg med gjeld til jøder ved enkelt å starte jødeforfølgelser slik at pengeutlåneren ble drept eller fordrevet. Noen jødiske familier utviklet denne virksomheten frem til dagens moderne bankvirksomhet. Et eksempel er familien Rotchild som er en berømt bankier familie.
8. Hvordan er jødenes syn på Jesus?Jøder betrakter Jesus som en vanlig mann, verken mer eller mindre guddommelig enn noen annen.
9. Hvordan ser jødene på misjon?Jødedommen er en ikke-misjonerende religion. Det er ikke et mål at alle mennesker skal være jøder selv om vi ønsker at alle skal leve etter monoteistiske, etiske og moralske prinsipper, samtidig som vi respekterer andres rett til å velge sin tro. Derfor anser jøder det som bekymringsfullt når blant annet Israelmisjonen prøver å omvende jøder til kristendommen. Vi tar avstand fra slik virksomhet.
10. Hva er en mesiansk jøde?En mesiansk jøde er en jøde som har konvertert til kristendommen.
11. Hvem er jøde?En jøde er en person som er født av en jødisk kvinne eller som har konvertert til jødedommen. Når noen ønsker å konvertere til jødedommen er dette en lang og krevende prosess. For å være sikker på at ønsket om å konvertere er oppriktig og at personen er villig til å forplikte seg avviser rabbinerne tradisjonelt personene tre ganger. Dersom hun/han fortsatt vil konvertere begynner så en lang periode med studier av jødedommen og jødisk historie samt andre forberedelser. Vi har mange praktiske leveregler som for eksempel spiseregler (kosher), hviledagen (shabbat) og andre helligdager osv. Under konverteringsprosessen forplikter man seg til å begynne å overholde disse reglene. Disse forberedelsene tar minst et år, som regel flere. Menn må også bli omskåret, dette gjøres på sykehus. Når rabbineren anser at personene er rede blir hun/ham eksaminert av en Bet Din bestående av tre rabbinere. Dersom man består denne prøven går man så i et rituelt bad kalt Mikve der man dukker ned i et basseng fylt av vann blandet med naturlig regnvann som symbol på åndelig renselse. Personen anses fra nå av som jøde med alle de religiøse rettigheter og forpliktelser dette innebærer. Mange velger også et hebraisk fornavn.
12. Hva er jødisk etikk?Som alle andre religioner har jødedommen en etikk og moral. Dette er et komplisert emne, men eksempler på jødiske prinsipper for etikk og moral finner man i de 10 bud. En annen måte å oppsummere dette på er utsagnet "Du skal elske din neste som deg selv" eller "Du skal ikke gjøre mot andre det du vil at de ikke skal gjøre mot deg."
13. Hva slags leveregler har jødene utenom spisereglene?Jødene har 613 bud og påbud gitt i Torah som er Mosebøkene (4. Mosebok 15:27-4). Jødedommen griper inn i alle livets faser og sider. Således er hverdagen like mye preget av jødisk aktivitet som helligdagene. Det er ofte kvinnen som preger hverdagen. De fleste av hennes religiøse forpliktelser er knyttet nettopp til hverdagen og hjemmet. Her er det hun som først og fremst er jødisk kultur og tradisjonsbærer. En jøde er forpliktet til å be 3 ganger om dagen. Der det er store menigheter holder man Gudstjeneste 3 ganger om dagen. Andre steder ber man hjemme.
14. Hva er hellig i jødedommen?Dette er også et komplisert emne Livet er f.eks. hellig i jødedommen. Du har ikke lov til å ta liv, kun ved forsvar av deg selv og din nærmeste. Gud er hellig.
15. Hvordan ser jødedommen på det "onde"? Gud er allmektig, Han har skapt alt som eksisterer og kan gjøre alt. Han har skapt mennesket og gitt det fri vilje til å handle. Alle er født gode i utgangspunktet med et potensial for å gjøre det gode. I religiøs forstand kan man si at "det Gode" er å gjøre det som er Guds vilje og "det Onde" er å gjøre det som er imot Hans vilje. Vi tror derfor ikke at "Godheten" og"Ondskapen" er krefter eller makter i seg selv, men er resultat av valg som mennesket gjør. Vi bruker derfor ikke begrepet "Djevel" i jødedommen som en kraft som motarbeider Gud i verden. Ordet Satan er riktignok et hebraisk ord som kommer fra verbet "lehastin" som betyr "å gå imot". Dette ble brukt om motstandere i en rettssak, og altså ikke i religiøs forstand.
16. Hvordan ser jødedommen på frelse?Frelse slik det brukes innenfor kristendommen er ikke et begrep i jødedommen. Vi tror at det eneste som kan bringe mennesket nærmere Gud er å leve etter Hans regler og etiske prinsipper som vi har fått i Torahh (de fem Mosebøkene) og ved gode gjerninger.
17. Hvordan ser jødene på livet etter døden?I jødedommen er det livet her på jorden som er det viktigste. Mennesket har fått fri vilje til å velge rett eller galt og er satt til å forvalte verden. Det er menneskets ansvar å gjøre verden bedre. Kropp og sjel er skapt av Gud og er like hellige. Sjelen er evig og vi tror at den lever før evigt.
18. Hva er kvinnens posisjon i jødedommen? / Hvordan er forholdet mellom kvinner og menn?Både kvinnen og mannen er skapt i Guds bilde. De har like stor verdi, men har forskjellige egenskaper og utfyller hverandre. De har derfor forskjellige religiøse forpliktelser og rettigheter. Familielivet der mann og kvinne forenes er et ideal. For eksempel er begge kjønn forpliktet til å be, men kun menn bør gjøre dette i felleskap (minst 10 menn) og til faste tidspunkter på dagen. Kvinner er ofte avhengige av å ta seg av småbarn og kan ikke alltid utføre tidsbestemte ritualer. Både kvinner og menn kan studere, arbeide og ta del i samfunns- og menighetslivet. Selvfølgelig vil holdninger til kjønn være preget av den tiden og det samfunnet man lever i.
19. Hva menes det med at jødene er "det utvalgte folk"?Mange har angrepet at åpenbaringen nettopp ble overlevert det jødiske folk, og har gitt uttrykk for at det her skulle ligge en nedvurdering av andre folkeslag. At vi selv aldri har sett slik på åpenbaringen betegnes kanskje best i legenden om at Guds ord ble forkynt fra Sinai samtidig på 70 språk til alle nasjoner, hvis antall i vår gamle tradisjon ble antatt å være 70. Det var ikke unaturlig at nettopp det israelittiske folk stod ved Sinai. De var etterkommere av Abraham, Isak og Jakob, de store skikkelser som aller først tok avstand fra hedenskapet og erkjente at det kun finnes en Gud. Dermed ble israelittene, som arvtakere fra forfedrene, best egnet til å motta overleveringen. Vår utvelgelse består for øvrig i at vi ikke skal holde overleveringen for oss selv, men skal gi den videre til enhver som vil ha del i den. Vi misjonerer ikke for konvertering til den jødiske tro, da jødedommens seremonielle rituelle ramme kun er forpliktende for jøder. Men vi er utvalgt til å spre læren om den ene Gud og om en menneskehet med prinsipper om toleranse og rettferdighet som er konsekvensen av det. Torahen bruker uttrykket «Min sønn, min førstefødte, er Israel». Dermed uttrykkes på den ene side Israels stilling som førstefødte med alle de spesielle forpliktelser som hører den eldste i søskenflokken til. På den annen side antydes at alle folkeslag er Guds barn og har samme adgang til lykke og frelse. De jødiske tenkere er enige om at jødene har oppfylt sin misjon - IKKE når menneskeheten har akseptert den totale jødedom, men når den har akseptert de universelle elementer i Torahens moral-lov, som på så opphøyet måte er videreformulert hos våre profeter. Dette forhold mellom det universialistiske i jødedommens etikk og det partikularistiske i selve religionens utforming og praksis, er noe helt spesielt for den jødiske religion som skiller den fra alle andre religioner og konfesjoner. Utformingen tar sikte på et bestemt folk og i anselig grad på et bestemt land. Derfor er forståelsen av dualismen mellom det religiøse og nasjonale innenfor jødedommen helt avgjørende for forståelsen av den jødiske tro, og går som en rød tråd gjennom jødisk historie helt frem til moderne tid. Abraham får som sitt første bud beskjed om å dra fra sitt hjemland til Israel, for der bedre å kunne tjene Gud og bli stamfar til et stort folk. Når Moses går til Farao og skal motivere kravet om å la israelittene dra ut, forklarer han det med henvisning til at de skal kunne tjene sin Gud. Da utgangen finner sted, og folket står samlet ved Sinai fjell, knyttes det religiøse til det nasjonale i utformingen av det første bud: «Jeg er Herren din Gud», på den ene side og «som har ført deg ut av Egyptens land, av trelldommens hus» , på den annen. Derved kombineres proklamasjonen av Guds eksistens og av Israels status som fri nasjon. Derfor blir det naturlig at den sist innstiftede religiøse fest er den moderne jødiske stats uavhengighetsdag. Også i det jødiske messias-håp forbindes den nasjonale og den religiøse fullkommenliggjørelse. Det hører med i vårt livssyn at andre kan finne sin vei til den ene Gud, bare veien blir lagt i rettferd og toleranse. Andre kan ha en like stor del i lykke i denne verden og frelse i den kommende, uten at de blir en del av det jødiske folk. Det betyr også at når en person vil konvertere til den jødiske tro og derved bli en del av det jødiske folk, så stilles det store krav til vedkommende. Han må ha studert og praktisert jødedommen gjennom flereår før han virkelig ærlig kan erklære at han vet hva jødedommen går ut på og kan identifisere seg med religionen. Når en slik person er konvertert til jødedommen, da er han imidlertid fullt ut jøde med helt de samme rettigheter og forpliktelser som alle andre jøder. Vi er et folk - ikke en rase. Oppsummert menes det med dette at jødene har en ekstra forpliktelse til å overholde alle budene som Moses mottok fra Gud på Sinaifjellet. Gud forventer dette. Men, alle personer som tror på en Gud og lever et moralsk liv fortjener en plass i himmelen. Jødene er ikke lovet noe som ikke-jøder ikke kan oppnå.
20. Hva er og hva mener jøder om "Sions vises protokoller"?"Sions vises protokoller" er et ondskapsfullt antisemitisk dokument oppdiktet av en rusisk prest så vidt man vet på slutten av 1900 tallet. I boken står det at det er jødenes plan er å ta verdensherredømmet. Dette er en ondskapsfull og antisemitisk bok som har spredt mye hat mot jøder rundt omkring i verden.
21. Tror jøder på engler?Det hebraiske ordet for engel er Mal´aka som betyr "budbringer" mellom Gud og mennesker. Engler åpenbarte seg for Abraham og Moses med beskjeder fra Gud.
22. Hvordan er forholdet mellom Gud og mennesker?Jødedommen bygger på "Jeg er Herren din Gud som har ført deg ut fra Egypts land". Alle jøder stod foran Sinai fjell og mottok Torah-en - Guds lov. Den har de siden ført videre til sine barn og barnebarn o.s.v., i en ubrutt tradisjonskjede fram til denne dag. Vår tro er altså ikke kun en teoretisk tro på Gud, men først og fremst at vi stoler på våre foreldre, besteforeldre, o.s.v. Således har å bevise Guds eksistens aldri vært særlig vesentlig i jødisk tenkning. Med Torahen har Gud sagt hvordan Han vil at vi skal kunne tjene Ham og arbeide for det godes sak i våre liv. I vår trossetning «Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er en» understrekes ikke bare troen på Gud, men også Guds udelelighet. På dette punkt er vi strenge og dogmatiske, for det er grunnlaget for alt annet. Det finnes ikke forskjellige makter og krefter som motarbeider hverandre i et spill, men kunèn Gud, som ikke engang kan deles opp i prinsipper, som f.eks. det gode og det onde. Alt kommer fra den ene Gud. Vi takker Ham, både når det skjer oss noe godt og noe vi forstår som ondt i livet. Læren om Guds enhet har også en annen konsekvens. Den betyr nemlig at når Gud har skapt mennesket i sitt bilde, så finnes det også kun en menneskehet. Derfor er toleranse og rettferdighet overfor medmennesket en uavhengig del av vår Gudsforståelse. Så forskjellige vi måtte være i vårt ytre eller indre, er vi dog alle skapt i samme bilde og har alle del i samme Gud. Vi tror også at det er usannsynlig at universet og naturen, med sin helt ufattelige rikdom, kan være skapt ved en tilfeldighet. Like usannsynlig mener vi det er at mennesket med sine millioner av celler, med kroppens utallige funksjoner, skal være sammensatt ved en tilfeldighet. Da er det adskillig mer logisk at det bak naturens lover også er en lovgiver, en Gud. Har vi erkjent Guds eksistens betyr det likevel ikke at vi alltid forstår Ham. Her må vi stadig arbeide med oss selv. Det første av våre 10 bud befaler:«Jeg er Herren din Gud». Dette er befalingen om at troen på Gud er et personlig bud, som kun kan overholdes ved konstant å arbeide med sin tro, ja endog å sette spørsmålstegn ved den. Tvilen angår imidlertid mer Guds veier enn Guds eksistens. Når vi på den måten blir bedt om å arbeide med vår tro, er det klart at troen og dermed Gud blir noe veldig nært og personlig. Vi bruker i en av våre sentrale bønner uttrykket «Vår Fader vår Konge» om Gud. Det viser at Gud på den ene side er Kongen; lovgiveren og den altomfattende, og dermed også ufattelig for menneskehjernene. På den annen side Faderen; Han som griper inn i historien, Han som er nær oss, som vi kan finne trøst, sikkerhet og veiledning hos. Denne forståelse av Gud krever et meget personlig forhold til Ham. Det er karakteristisk for jødedommen at dette personlige forhold kan bli så bramfritt at vi kan tillate oss å «kritisere» Gud når Han handler på en måte som vi mennesker, med den forstand Han har utstyrt oss med, ikke kan fatte. Slik taler allerede den første jøde (Abraham) med Gud, da han har fått budskapet om S'dom (Sodoma) og Amoras (Gomorra) utslettelse. Abraham spør: «Skal hele verdens Dommer ikke utøve rettferdighet?» På samme måte kan Moses tillate seg å diskutere Guds beslutninger, og slik har profeter og senere rabbinere kunnet gjøre gjennom hele den jødiske historie. Dette forhold belyses i den rabbinske historie om jøden som etter Den store forsoningsdag, Yom Kippur, virker veldig tilfreds med resultatet. Rabbineren henvender seg til mannen og spør ham hvori tilfredsheten består, da han nok burde vært litt mere ydmyk etter å ha bekjent sine synder og lagt sitt liv åpent for Guds dom. Men mannen svarer: «Riktignok har jeg syndet rikelig i det forgagne år, hvilket jeg har innrømmet og gjort bot for overfor Gud; men så minnet jeg Gud om at Han visst heller ikke hadde vært feilfri i året som ligger bak. Mange kvinner var blitt enker, barn foreldreløse, og meningsløse kriger og pest herjet verden. Da gjorde vi en handel og tilga hverandre.» Hvoretter rabbineren kommenterer: «Din idiot, du hadde et argument som du kunne ha reddet hele verden med, og så tenkte du bare på deg selv!» Sammen med denne nærhet ligger det også i religionens vesen en fjernhet som nødvendiggjør ydmykhet. Mennesket er kommet fra støv og vil vende tilbake til støv. Mennesket må erkjenne at det ikke eksisterer og handler ved egen storhet og kraft, men kun på grunn av Guds vilje og nåde. Derfor må vi forsøke å la Gud slippe inn i våre liv, og strebe etter å leve våre liv etter de Guddommelige retningslinjer som vi har fått angitt. Som allerede antydet tror vi ikke bare at Gud eksisterer, men også at Han en gang i historien har gitt sin vilje til kjenne og åpenbart den. Han har ikke gitt denne åpenbaring til ett enkelt menneske, som alene skulle kunne stå som garantist for den rette overlevering, men åpenbart seg for et helt folk. Denne overlevering skjedde ved Sinai fjell og fant sted med hundretusener av vitner. De opplevde det og overleverte det til kommende generasjoner, og slik fortsatte det slekt etter slekt inntil våre dager, med så stor styrke i overbevisning og etterlevelse at vi, sene arvtakere, føler det som om vi selv opplevde åpenbaringen. Det er opplagt at dette ikke kan bevises ut fra rent historiske kriterier. For jødene er det sannsynlig å tro at den Gud fra hvem all ånd stammer, også på et tidspunkt har latt menneskeheten få del i Hans vilje. Det er for jøder usannsynlig at Torahens etiske og rituelle lovsystem skulle være formulert av mennesker. Det er like aktuelt i dag i et moderne samfunn, som det var for over 3 000 siden. Loven er i konstant utvikling i jødedommen. Ved Sinai fjell ga Gud loven i Jøder er ofte blitt beskyldt for å henge seg opp i lovens detaljer. Fariseisme er i kristen språkbruk et meget negativt ladet uttrykk. Jøder ser derimot fariseismen som positiv, og anser seg selv som fariseernes arvtakere. Naturligvis kan overholdelsen av loven til tider oppleves besværlig og tung, og langt fra alle jøder praktiserer fullt ut sin jødedom. De som lever med den jødiske praksis føler imidlertid at de på den måten sikrer at livsidealer og etikk ikke forblir teori. Dermed skaper overholdelse av loven en glede, ikke som selvtilfredshet, men ved bevisstheten om at våre liv er knyttet til det opphøyede, og at vår etikk virkelig kommer til uttrykk i den måte vi lever våre liv på.
23. Hva er urent og renselse i jødedommen?Begrepet urenhet brukes f.eks. i forbindelse med døde mennesker. Ved å berøre en død blir man uren. Man må da gå i et renselsesbad kalt Mikve. Kvinner er også urene etter menstruasjonen. Hun går derfor i Mikve etter menstruasjonen.
24. Hva er jødenes hellige bøker?Det er to religiøse kilder i jødedommen, Torah og Talmud. Bibelen eller den skriftlige lære er Den Hellige Skrifts 24 bøker som inneholder det Moses og andre lærde menn har skrevet ned. De fleste av disse bøkene er skrevet på hebraisk som er det hellige språket. Noen få er skrevet på arameisk som var det daglige språk blant jøder på det tidspunkt Bibelen ble avsluttet. Bibelen er et gresk ord som betyr bok. Den jødiske bibel inneholder:
Den Hellige Skrifts 24 bøker er delt i 3 avdelinger:
25. Hvordan ser jøder på lidelse?Mennesket kan ikke forstå hvorfor noen må lide. Det er ikke for oss å forstå. Det må vi bare godta.
26. Hvordan ser jødedommen på onani?"Du skal ikke la sæden gå til spille."
27. Hvordan ser jødedommen på rusmidler?I følge den jødiske religion har man ikke lov til å skade kroppen. Med dette menes det måtehold. Det er ikke forbud mot alkohol, men det må nytes med måtehold. Det kan lese mer om dette i den engelske boken "Medicin and Health in the books of Maimonides" av Fred Rosner.
28. Hvordan ser jødedommen på synd?Torahen sier at menneskets drift egentlig er ond. Ikke desto mindre har vi ingen arvesynd i jødedommen, og skriften sier at den sjel som Gud har lagt i oss er ren, helt uavhengig av hvor store syndere våre foreldre var. Når det allikevel tales om synder som nedarves, så forstås dette i jødisk forstand dit hen at foreldrene ved sitt eksempel og sin oppdragelse har et stor ansvar for barnas vei gjennom i livet. Å synde betyr egentlig å avvike fra den vei Gud har foreskrevet, og det gjør naturligvis alle. Men man må strebe etter at sjelen skal bli bestemmende for driften, og så kan det vise seg at driftene også kan være til det gode. Jødedommen har sammen med alle andre religioner en vei tilbake for mennesker som vil bekjenne og sone at de har gjort noe galt. Denne forsoning kan naturligvis finne sted uavhengig av tid og sted, men jødedommen er spesiell ved å ha avsatt en tid på året, Den store forsoningsdagen (Yom Kippur), nettopp til dette formål. I denne perioden gransker man sine handlinger, gjør opp regnskap over sitt forhold til Gud, og forsøker gjennom bønn og gode gjerninger å oppnå forsoning med Gud. Det ligger i jødedommens natur at dette alltid må være det enkelte menneskes egen oppgave. Det finnes ingen rabbiner eller andre hjelpere som kan fungere som mellommenn. Kun egen erkjennelse, bekjennelse og at man tar konsekvensen ved i fremtiden å føre et bedre liv, kan bringe forsoning. Vår trøst ligger i vår tro på at Gud, som er kjærlighet, vil være villig til å akseptere forsoningen. Dette forutsetter at mennesket først har løst sine uoverenstemmelser med sine medmennesker. Her er det ikke tilstrekkelig med en bønn til Gud. Man må først få orden i forholdet til sine medmennesker. Har man gjort noen urett, må det først gjøres godt igjen.
29. Hvor finner vi jødisk musikk?Se lenken http://www.bentekahan.no/
|
Redaktør for internettsiden er styret i DMT |