Hebraisk

Jøder over hele verden har følt ev fellesskap gjennom 2.000 år i kraft av en felles kultur og religion. Men et av de sterkeste kreftene i sionismen ble det hebraiske språket. Helt frem til dette århundret var hebraisk et felles språk, som hovedsakelig ble brukt ved gudstjenester og andre religiøse sammenhenger.

Da russere, polakker, tyskere, amerikanere og nordmenn kom til Palestina, snakket de russisk, polsk, tysk, engelsk og norsk. Mange av dem snakket riktig nok også jiddisch, en tysk dialekt med hebraiske gloser eller ladino, en spansk-hebraisk dialekt.

Den litauiske sionisten Eliezer Ben-Yehuda mente at jødene først ville bli bundet helt sammen, dersom de kunne snakke det samme språket. Derfor tilpasset han det gamle bibelske språket til moderne forhold. Ivrit, som språket heter på moderne hebraisk. ble i løpet av 1920-årene og 1930-årene brukt mer og mer blant jødiske innvandrere i Palestina, og språket snakkes i dag av alle jøder i Israel og er sammen med arabisk Israels offisielle språk.