Begynnelsen

Fra Sinai til Bergstien

Den egentlige begynnelsen for jødene - for norske jøder som for alle andre jøder - var på Sinai.
Det var der jødene, etter å ha blitt ført ut av Egypt av Moses, ble ett folk, én nasjon med én Gud og med et mål: å komme til Israel.

Før det hadde jødene vært en nomadestamme med sine første røtter i Ur i Kaldea. Der bodde Abraham før han ble kalt av Gud til å ta opp vandringsstaven mot det land han ble lovet.
Det var på Sinai at Gud inngikk en pakt med det jødiske folk, og det var ved Sinaifjellets fot at folket med én stemme aksepterte og mottok pakten.

Skriftlig og muntlig lære

De 10 bud ble gitt på Sinai. Men ifølge jødisk tradisjon ble hele Toraen, alle fem Mosebøkene skrevet ned av Moses på diktat fra Gud, mens Moses oppholdt seg på Sinaifjellet.

I Toraen finnes de 613 mitzvot, religiøse forpliktelser, som jødene aksepterte å følge i alle generasjoner fremover, foruten de historiske fortellingene, slavetiden i Egypt, utgangen derfra og den lange vandringen mot Israel. Her finnes beskrivelse av sivilrett og strafferett, helligdager og spiseregler, offertjeneste, tempeltjeneste og presteskap.

De fem Mosebøkene, Tora, kalles i den jødiske tradisjon for Den Skriftlige Lære. Denne kan ikke forstås fullstendig uten det som kalles Den Muntlige Lære. Man kan altså ikke slå opp i Toraen, lese om for eksempel sabbatsfeiringen og tro at man har forstått det hele.
Samtidig som Moses fikk Den Skriftlige Lære fikk han også overlevert den Muntlige.

Den Muntlige lære ble, som navnet antyder, overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Her finnes forklaringer og kommentarer til Toraen og de 613 mitzvot man finner der. Det var opprinnelig et strengt forbud mot å skrive ned denne læren. Den religiøse loven skulle nemlig kunne tilpasses de livs- og leveforhold jødene til enhver tid levde under. En ting var allikevel sikkert, man kunne ikke, og kan ikke til i dag, avskaffe noe av det som ble gitt i Toraen.

Slik fortsatte det i mange generasjoner, det jødiske folk innvandret til Israel, Templet ble bygget og ødelagt av assyrerne og jødene ble sendt i eksil i Babylon i år 586 før alminnelig tidsregning. Allerede da hadde det utviklet seg store læresteder og universiteter der store rabbinere fortsatte Den Muntlige Lære, tolket den og de religiøse lover og forpliktelser gitt i Toraen.

I år 538 før alminnelig tidsregning brøt det babylonske styre sammen og perserne overtok makten. Noen år senere endte det Babylonske fangenskap og folket vendte tilbake til Israel. Profeten Ezra og Nehmiah leste på nytt opp hele Toraen den dagen Templet igjen stod ferdig bygget og tempeltjenesten ble gjeninnsatt.
Jødene levde i årene som kom under ulike politiske og sosiale vilkår. Erobrere fratok dem rettigheter til å praktisere sin religion, andre ga dem retten tilbake.

Diasporaen begynner

I år 70 etter alminnelig tidsregning, etter lange år med romersk undertrykking, ble jødene fordrevet fra Israel. Jerusalem og Templet ble jevnet med jorden. Det vi kaller den jødiske diaspora, utlendighet, begynte og den sluttet ikke før Staten Israel ble dannet i 1948.

Talmud

Den jødiske befolkning spredte seg etterhvert over store landområder. Babylon ble igjen et jødisk intellektuelt og religiøst senter. Noen store rabbinere innså faren for at den Muntlige Tradisjon skulle gå tapt på grunn av de store avstandene mellom lærestedene. De besluttet derfor at til tross for forbudet, måtte dette materialet samles og skrives ned. Arbeidet ble påbegynt av Rabbi Jehudah Hanasi som ledet nedskrivningen av Mishnateksten. Hele arbeidet ble avsluttet i år 500 etter alminnelig tidsregning. Boken denne læren ble samlet i, kalles TALMUD. Talmud er således en kommentar og tolkning av Toraen. Talmud er delt inn i Mishna og Gemara, hvor Mishna-teksten er den opprinnelige muntlige lære og Gemara-teksten en kommentar til denne. Både Mishna og Gemara består av legender, etikk, moral og det som utkrystalliserte seg som Halacha - de religiøse lovene.

Halacha

Halacha kommer av det hebraiske ordet «å gå», og Halacha er den «vei» en jøde går for å leve et jødisk liv i henhold til Tora. Halacha er Tora omsatt til praksis. Etter Talmud har flere store rabbinske autoriteter skrevet halachiske verk. Halacha må hele tiden forholde seg til de skiftende forhold innen teknologi, medisin, sosiologi og økonomi. I ortodoks jødedom blir alle spørsmål behandlet og løst innenfor et halachisk rammeverk. Fra Babylon vandret jødene til Nord-Afrika og Spania som ble de neste store jødiske sentra. Derfra ble de i 1492 fordrevet av Dronning Isabella og Kong Ferdinand. Under stadige forfølgelser og vanskelige forhold bosatte de seg over hele Europa. Noen av disse jødene vandret stadig nordover og ble forfedre til den jødiske befolkning i Norge i dag.

Hvem er jøde?

Den person som er født av en jødisk kvinne, er jøde, uansett hvem faren er. Man kan også konvertere til jødedommen, men dette er en lang prosess. Det er et strengt forbud mot misjonering og man går aldri ut og rekrutterer nye medlemmer. jødedommen er en praktisk religion og en livsform. Den griper inn i alle tilværelsens sider. I dag, er alle jøder i hele verden forpliktet til å følge Toraen og senere de store rabbineres tolkninger. Dette betyr allikevel ikke at alle jøder er like religiøse. Det finnes ortodokse, konservative, reforme og sekulære jøder. Mangfoldet er stort, men alle er jøder.